De fleste Oslo-leiligheter har en bod, et skap eller en kjellerhylle der tingene havner etter at de har gjort jobben sin. Høytrykkspyleren som ble brukt to ganger i fjor. Barnevognen barna har vokst fra. Festteltet fra konfirmasjonen. Et kamera som stort sett ligger i veska mellom bursdager og ferier. De samler støv. De tar plass. Og de er allerede betalt.
På OsloUtleie.no er det nettopp slike ting naboene dine leter etter. Folk vil ikke eie en maskin de bruker tre ganger i året — de vil låne den for en helg og levere den tilbake. Du eier den allerede. Forskjellen mellom en støvsamler og en inntekt er ofte en annonse, tre bilder i dagslys og en pris som treffer.
Ramirent eier maskinparken sin. Verktøyskuret likeså. Leid.no leier ut eget utstyr. De kan ikke snu logikken: at du tjener penger på ting du ikke bruker, mens noen i bydelen slipper å kjøpe. Det er hele poenget med et marked mellom privatpersoner. Ingen provisjon, ingen mellomledd. Du setter prisen. Du velger hvem du sier ja til.
Hvilke ting lønner det seg å leie ut?
Ikke alt i boden er like lett å få ut. Det som går unna, har tre trekk til felles: det er dyrt å kjøpe nytt, det brukes sjelden, og det er lett å forklare i en annonse. En hammer til 89 kroner er ikke verdt bryet. En Kärcher til 3 000 kroner som står stille fra juni til april, er det.
Verktøy og maskiner
Verktøy er den kategorien der regnestykket er klarest. I guiden til å leie verktøy i Oslo ligger vanlige dagspriser på 75–200 kroner for drill, skrutrekker og mindre elektroverktøy. En høytrykkspyler til leie i Oslo ligger typisk på 150–250 kroner dagen. Større maskiner — gulvsliper, stillas, kompressor — treffer oftere 200–500.
Ta høytrykkspyleren. En anstendig modell koster 2 000–5 000 kroner å kjøpe. Sett at din kostet 3 000 og at du tar 200 kroner dagen. Etter 15 utleier er innkjøpet dekket. Maskinen er ikke slitt opp av det — den brukes kanskje to ganger i året av deg selv, og står ellers. I Oslo er april og mai høysesong for terrassevask. Da ringer folk. En drill som kostet 1 200 kroner og leies ut til 100–150 kroner dagen, er i samme gate: noen helger med oppussing i borettslaget, og den har tjent inn mer enn den koster å erstatte brukt.
Det som sjelden lønner seg, er billig håndverktøy uten merke og uten batteri. Det som lønner seg, er det leietakere ellers måtte hentet på et utleiefirma til tre–fire ganger prisen, med åpningstid og legitimasjonskø.
Barnevogn og barneutstyr
En kombivogn fra Stokke eller Emmaljunga koster fort 8 000–15 000 kroner ny. Barna vokser. Vognen blir stående. På utleiesiden ligger kombivogn ofte på 150–300 kroner dagen, reisevogn på 100–200. Det er ikke hverdagsleie for lokale foreldre som eier selv — det er besteforeldre på besøk, turister som lander uten vogn, og familier som trenger en nummer to i en uke.
Ti dager i sommerferien til 250 kroner er 2 500 kroner for noe som ellers tar en halv kvadratmeter i gangen. Ukeleie på 600–1 200 kroner for en kombivogn treffer reisende bedre enn dagspris, og du slipper å møte folk hver kveld. Bilsete, reiseseng og vogn til tvillinger følger samme mønster: dyrt, kort bruksvindu, høy etterspørsel når behovet plutselig er der.
Festutstyr
Festtelt til 20–30 gjester ligger ofte på 400–800 kroner døgnet. Lydanlegg med mikrofon: 300–700. Det er sesong. Juni, juli og august er det folk booker hage, takterrasse og bursdag i parken. Resten av året kan teltet ligge i bagen — inntil konfirmasjonssesongen og 17. mai kommer igjen.
Har du kjøpt et telt til egen fest, har du allerede tatt den store kostnaden. Fem helger til 500 kroner er 2 500 kroner. Det er ikke lønn. Det er penger tilbake på noe du uansett eier, pluss at noen slipper å kjøpe 30 campingstoler de ikke har plass til. Hoppeslott og lange bord følger samme logikk, men krev mer plass ved henting og tydelig avtale om vær og oppblåsing.
Kamera og fotoutstyr
Her er dagsprisene høyere fordi innkjøpet er høyere. Enklere kamera ligger ofte på 300–500 kroner dagen, fullformat på 500–800. Enkeltobjektiver, typisk et 85 mm, kan ligge på 200–350. Depositum på 2 000–10 000 kroner er vanlig, og det bør det være.
Et hus som kostet 18 000 kroner og leies ut tre helger i bryllupssesongen til 700 kroner dagen, er 4 200 kroner før du har rørt sparekontoen. Folk leier for å teste før de kjøper, eller for én jobb de ikke vil eie utstyret til. Du får slitasje. Du får også henvendelser fra folk som vet hva de holder i. Still krav. Si nei hvis personen ikke kan forklare hva de skal bruke det til.
Resten av boden? El-sykkel, kajakk, drone, gitar. Samme test: dyrt, sjelden brukt, lett å beskrive. Er svaret nei på to av tre, la det ligge.
Slik setter du riktig pris når du skal leie ut utstyr i Oslo
For lav pris tiltrekker mas og slurv. For høy pris gir stillhet. Det finnes ikke én formel, men det finnes et tak du merker med en gang: folk sammenligner med det de ellers ville betalt hos et utleiefirma, og med det det koster å kjøpe brukt.
Start med det tingen kostet, og med hva den er verdt nå. En drill til 1 500 kroner som er tre år gammel, er ikke verdt 1 500 lenger. 100–150 kroner dagen treffer det folk faktisk betaler på markedet. En høytrykkspyler til 3 500, brukt et par sesonger: 150–250, i tråd med det som allerede står i de andre guidene. Går du over 300 for en vanlig hobby-Kärcher, leier folk heller av naboen som tok 200.
Dyrere utstyr tåler ikke samme prosent av innkjøpspris per dag. 10 prosent av 15 000 kroner er 1 500 — det er butikkpris, ikke nabo-pris. Kamerahus og kombivogn prises mot hva tilsvarende annonser tar, ikke mot det du husker at du betalte i 2021. Helg er mer verdt enn en tirsdag. Tre dager bør koste mindre enn tre ganger dagspris; ukesleie lander ofte på omtrent tre til fire dagspriser, ikke sju.
Ta med det som følger med, i prisen — eller ta det ut. Batteri, lader, slange, dyse, regntrekk, madrass til vogna. Folk hater å hente en maskin og oppdage at skjøteledningen mangler. Skriv det. Pris det. Hvis du møter ved T-banen i stedet for at de skal finne boden i bakgården, kan du ta litt mer. Tid er en del av utleien, selv om du ikke fører timeliste.
Juster etter sesong. Høytrykkspyler i april. Telt i juni. Vogn i juli. Kamera rundt bryllup og konfirmasjon. En pris du satte i november, trenger ikke være prisen i mai.
Trygghet som utleier
Du eier tingen. Du velger. Ingen på OsloUtleie kan tvinge gjennom en utleie du ikke har sagt ja til. Det som gjør folk nervøse første gang, er sjelden selve møtet. Det er tanken på riper, forsvunne deler og en leietaker som slutter å svare.
Tre grep tar unna det meste: legitimasjon ved henting, depositum som står i stil med verdien, og bilder av tilstanden før den forlater boden. For en drill til 1 200 kroner holder ofte 500–1 000 i depositum. For et kamera til 20 000 kroner er 2 000–10 000 det markedet allerede bruker. Vipps med melding om formål slår kontanter uten spor. En SMS der dere bekrefter pris, periode og hva som skjer ved skade, er en avtale — ikke en advokatøvelse.
Hele listen, også for den som leier av deg, ligger i guiden for hvordan du leier trygt. Les den én gang før du møter den første leietakeren. Ikke fordi Oslo er farlig. Fordi det er kjedelig å krangle om en ripe som var der fra før.
Må jeg skatte av hobbyinntekt fra utleie?
Folk søker dette før de legger ut noe som helst, og det er fornuftig. Svaret er ikke «nei, det er hobby» i ett åndedrag. Det avhenger av hva du leier ut, om du også bruker tingen selv, hvor mye du tar inn, og om aktiviteten begynner å ligne næring. Reglene kan endres. Det som gjelder i år, står hos Skatteetaten — ikke i et blogginnlegg.
For utleie av løsøre (verktøy, tilhenger, kamera, ting du eier og bruker privat) har Skatteetaten i lang tid hatt en praktisk terskel: så lenge du også bruker gjenstanden privat, og den brutto leieinntekten gjennom året holder seg innenfor den gjeldende grensen, skal du ikke betale skatt av utleien. Går du over grensen, skal inntekten inn i skattemeldingen fra første krone, som kapitalinntekt — også hvis kostnadene spiser overskuddet ned igjen under samme beløp. Det er brutto som utløser rapportering, ikke netto. Grensen har ligget på 10 000 kroner, men beløp og innretning er ikke hugget i stein. Sjekk Skatteetatens side om utleie av løsøre før du fyller ut meldingen.
Et konkret regnestykke, bare for å lande det: 40 dager med drill til 150 kroner er 6 000 kroner brutto. 20 dager med høytrykkspyler til 200 er 4 000. Til sammen 10 000. Én utleie til, og du er over — hvis terskelen fortsatt er den samme når du rapporterer. Da er det overskuddet som skal føres, etter fradrag Skatteetaten godtar. For bilutleie finnes egne kilometersatser. For en Kärcher i boden er det mer nærliggende å tenke dokumenterbare kostnader knyttet til selve utleien, for eksempel det du faktisk betaler for å få annonsen ut. Gjett ikke. Les etaten, og behold kvitteringer og meldinger hvis de spør.
Bland ikke dette med kortidsutleie av bolig. Der gjelder andre beløp og andre skjemaer. En drill er ikke en hybel.
Hobby mot næring er et eget spor. Skatteetaten bruker blant annet om virksomheten har overskuddspotensial, hvor lenge den pågår, omfang og om du tar egen risiko. Det finnes ingen magisk kronesum som automatisk gjør deg til næringsdrivende. Ti tilfeldige helger med eget telt er noe annet enn et lager, en nettside og fast utleie gjennom året. Blir det næring, kan forskuddsskatt og merverdiavgift komme inn. Igjen: skatteetaten.no er kilden, ikke et innlegg på nettet.
Det jeg ser når folk legger ut sin første annonse
Mange som legger ut sin første annonse lurer på om noen i det hele tatt kommer til å ta kontakt. De venter tre dager, ser null henvendelser, og konkluderer med at «ingen leier slikt i Oslo». Så åpner de annonsen. Ett bilde, tatt i kjelleren, skrått, med blits på et støvete hus. Tittel: «Utstyr til leie». Ingen bydel, ingen merke, ingen pris for helg. Det er ikke markedet som er dødt. Annonsen er usynlig.
Jeg har sett det motsatte like ofte. En nabo på Sagene legger ut en Ryobi-drill med tre bilder mot en lys vegg, skriver at to batterier og bits følger med, og at henting er ved T-banen etter klokka 16. Prisen er 120 kroner dagen, 300 for helg. Den er booket i mai før 17.-mai-helgen er over. Forskjellen er sjelden tingen. Det er at noen forstår hva de får, hvor, og hva det koster.
Den andre fellen er å svare tre dager for sent. Leietakeren har allerede funnet en annen. Den tredje er å si ja til alle uten å lese meldingen. En person som vil «låne kameraet til en festival, kan hente klokka to i natt» er ikke den samme som en fotograf som spør om huset har dual card slots. Du får lov til å være kresen. Det er greia med å eie tingen.
Slik legger du ut din første annonse
Du trenger ikke et lager og du trenger ikke et firma. Du trenger tingen i hånda, telefonen, og ti minutter. Gå til skjemaet for ny annonse — det er gratis, og det er ingen provisjon når noen leier.
- Ta bilder i dagslys. Helst tre til fem: helfigur, merke/modell, det som følger med, og eventuelle skader. Bod-blits får alt til å se ødelagt ut.
- Skriv en tittel folk faktisk søker på. «Kärcher K5 høytrykkspyler til leie — Grünerløkka» slår «Maskin». «Stokke Trailz kombivogn, Majorstua» slår «Barnevogn».
- Beskriv stand, alder, hva som er med, og hvor henting skjer. Skriv om batteriet holder, om slangen er komplett, om vogna har liggdel. Folk spør likevel, men da om tidspunkt, ikke om grunnleggende ting du glemte.
- Sett dagspris, og gjerne helg- og ukepris. Da slipper du å forhandle hver melding fra bunnen. Si ifra om depositum allerede her, så ingen blir sure i døra.
- Velg riktig kategori — verktøy, barn, fest, hobby — og bydel. Det er slik folk filtrerer. En drill lagt under «annet» er en drill ingen finner.
- Publiser, og svar samme dag. Første inntrykk er ikke bildet. Det er at du eksisterer bak annonsen.
Avtal henting på et sted du er komfortabel med. Første gang kan det være ved en T-bane eller utenfor oppgangen i dagslys. Sjekk tingen sammen. Ta bildet som viser at begge har sett den. Når den kommer tilbake: samme runde, depositum tilbake, ferdig. Neste leietaker går fortere.
Ofte stilte spørsmål om å leie ut i Oslo
Hva koster det å legge ut en annonse på OsloUtleie?
Ingenting. Det er gratis å legge ut annonse, og OsloUtleie tar ingen provisjon når noen leier av deg. Du avtaler pris, henting og betaling direkte med leietakeren.
Hva er vanlig depositum når jeg leier ut?
Det avhenger av verdien. For verktøy til rundt 1 000–3 000 kroner er 500–1 000 kroner vanlig. For kamera og annet dyrt utstyr ser du ofte 2 000–10 000 kroner, i tråd med det som allerede brukes i markedet. Avtal beløpet i annonsen, ta det via Vipps ved henting, og betal tilbake når tingen er i samme stand.
Kan jeg si nei til noen som vil leie?
Ja. Du eier tingen og bestemmer selv hvem du leier ut til. Ingen leie går gjennom uten at du har sagt ja. Stol på magefølelsen, be om legitimasjon ved henting, og takk nei hvis tidspunkt, formål eller kommunikasjon ikke føles rett.
Må jeg skatte av det jeg tjener på å leie ut ting?
Det kommer an på beløp, om du også bruker tingen privat, og om utleien begynner å ligne næring. For løsøre har Skatteetaten hatt en brutto-terskel der inntekt under grensen ikke skattlegges når du også bruker gjenstanden selv — og over grensen skal inntekten inn fra første krone. Beløp og regler kan endres. Sjekk skatteetaten.no før du fyller ut skattemeldingen.
Hva skjer hvis tingen blir skadet under utleie?
Det avtaler dere på forhånd. Depositum dekker ofte mindre skader. Bilder av tilstanden ved henting og en kort melding om pris, periode og ansvar gjør det langt enklere å løse. Les guiden «Slik leier du trygt» før første utleie — den er skrevet nettopp for dette.
Klar til å sette ut ting til leie?
Du trenger ikke tømme boden på én kveld. Én ting er nok: den høytrykkspyleren du uansett ikke rører før neste vår, vogna som står i veien, teltet fra festen, kameraet som ligger i skapet. Prisen trenger ikke være perfekt første uke. Annonsen kan redigeres.
Legg ut din første annonse på OsloUtleie.no — gratis, uten provisjon, med direkte kontakt mellom deg og den som leier. Lurer du på hva folk faktisk betaler for det du eier, les guiden til verktøyleie i Oslo eller prisene for høytrykkspyler. Og før du møter den første fremmede i oppgangen: slik leier du trygt.
